Larkollen Rundt 24 timer har etterhvert blitt en del av Psykt Bra Sykkeltur. Hvorfor? Jo, fordi det handler om noen viktige elementer, nemlig samhold, pushe grenser, mestring og en enormt deilig følelse av å være ferdig!

På sykkelsetet går deltakerne gjennom et hav av følelser, og det er ikke bare med positivt fortegn, mildt sagt, men det er det en god grunn til. Når det butter, når smertene melder seg, når man kjenner på voksende tomhet og meningsløshet, da er det lett å gi seg.

Men det er nettopp i disse øyeblikkene (for det oppleves ikke bare én gang), at man bretter opp ermene og tar ett tråkk om gangen. Disse øyeblikkene av motstand overvinner vi fordi vi er et lag. Man søker etter utveier fordi hele kroppen stritter i mot, men laget bærer deg videre. Dette gir samhold, det gir deg karakter, og det gir deg en enormt viktig erfaring som man trenger senere i livet.

10 – 9 – 8 – 7 …. 1 – GO! Klokka er 1430. mandag 13. juli. Olabilløpet i Larkolluka er snart i gang, og Psykt Bra Sykkeltur triller ned bakken forbi Støtvig Hotel. Det er et hav av tilskuere som applauderer deltakerne – en mer oppløftende pangstart kan vi ikke be om. Takk alle sammen!

Vi har med oss Team PBS Marker, samt Jostein fra Team PBS Vestby. Laget vokser på tvers av kommuner!

Runde etter runde, time etter time. Solen steker, men etter hvert begynner den å nærme seg horisonten. Nye milepæler. Blir digg med litt lavere temp, gleder meg til neste pitstop, for da skal jeg ta meg en duggfrisk Cola. Vi trenger milepæler, for det holder oss i gang. Vi må ha kortsiktige målsettinger for å holde motivasjonen oppe.

Hva er klokka, 20?!? Middagstid? Real turmat skuffes inn før ny runde.

Lyset endrer seg, solen er borte. Nytt liv vokser seg frem. Rådyr og elgen hilser på oss. Det er akkurat som de vet at vi trenger all støtte vi kan få.

Natta er lang, men vi jobber på. Neste milepæl er åpenbar når det faktisk begynner å bli litt kaldt. Nå savner vi sola. Vi sender en melding til Runar om at han må ta med seg salami, majones, agurk og et nytt brett med Cola når han kommer en gang mellom 8 og 9. Vi tar en ny real turmat, og fyller på vannflaskene. Det går 0,5L pr time, med energipulver. Begynner å bli litt lei den sitronsmaken.

Bård møter oss på morgenkvisten, klokken er ca. 0600. Tenk at han gjør dette for oss!? Han ble med til kl. 23 dagen før, og nå er han tilbake. Runar kommer presis 0815 med bestillingen. Takk, det smakte. Ny dag nye muligheter. Men det er noen kilometer igjen, vi skal tross alt sykle ca. 6 timer til, helt frem til 1430.

Bård blir med oss til kl. 9. Stadig flere folk våkner opp heier oss frem.

Nå begynner kroppen virkelig å si ifra. Men ikke f…. Om vi skal gi oss. Målet er klart, basta.

En pappa og en mamma dukker opp når det er 2 timer igjen, en på terreng og en på el – sykkel. Vi følges videre på vår vei til den ultimate lykkefølelse.

Vi ser på klokka, dette kan vi klare.

Når det er en runde igjen begynner energien å vokse på oss. Takk!

Vi går i gang med siste runde. Forbi Rygge kirke, ny asfalt, medvind og bare god stemning. Sykt at det skulle gå så lett plutselig? Nå er det defilering igjen til hotellet.

Vi krysser streken, 24 timer er gått, for en go´følelse!!!!!

Takk til Alexander i Larkolluka, Cecilie, direktør v/ Støtvig Hotel, Runar, Kristina, og alle andre frivillige – dere er gode som gull!